alt for roen

Jeg er aldri så stressa som når jeg skal på yoga. Snø til anklene, vind fra alle kanter og et og annet nedblåst tre i løypa kunne ikke stoppe meg. Det særdeles ulendte terrenget tok jeg bare som en utfordring, som en ekstra test, som den smale mørklagte sti på vei mot paradis. Jeg var en døgnflue og yogaen var lyset.

Tiden hadde gått så alt for fort hjemme, slik om tid vanligvis gjør når det er noe man skal rekke. Det er nok en av de få gledene tiden kan få, så det unner jeg den. Det er ikke det. Det er snarere det at jeg i gjengjeld gjerne kunne ønsket at jeg var litt raskere. At jeg ble det. At tiden spolte meg like raskt framover som den spolte seg selv. Men den gang ei.

Så derfor befant jeg meg i ei bane verre enn helvetesuka i millitæret, med sprutrødt ansikt og hjertet i halsen. De godtar ikke det akademiske kvarter på yoga. Jeg tørte ikke se på klokka før jeg var inne i varmen. Bare to minutter over. Letta over at timen ikke var ferdig, men kun såvidt begynt løp jeg mot garderoben.

Der skiftet jeg i lynets hastighet. Fremdeles rød i ansiktet, med svetten klistrende mot ryggen smelte jeg opp dørene på min vei mot lyset. Sal 2A. Skimtet foran meg, jeg kastet meg mot døren, den åpnet seg som en varm klem og omfavnet meg. Mot roen og harmonien.

Helt til jeg åpnet øynene.

Det var bosu. Det var folk som spratt på en halv ball. Jeg ble bare stående vantro i døråpningen. Antageligvis en stund, for det endte med at noen fra crewet innså at de hadde en situasjon. "Jeg tar meg av det her" hørte jeg langt borte fra et sted. Også fortalte hun meg at det ikke var yoga i dag. Treningsprogrammet jeg hadde hjemme begynte ikke å gjelde før i morgen. Men det var stretching om en time da, sa hun.

Er det én ting som er mer dyrebart enn ro, så er det tid. Jeg kunne ikke vente en time, selv på en søndag. Jeg følte meg beklemt bare ved tanken, så det endte med at jeg gikk hjem igjen, helt alene over blinderns eller yrende område, mens jeg hørte på rebell rebell av Bowie. Og følte meg ganske så rampete som både hadde stjålet litt tid og litt ro.