føljetong #1; på vei til å finne ut alt;del 2; om variabler

Nå har de en gang for alle funnet ut hvem den mystiske mr X er:
Det er Dodo Ogawa.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/10/16/479869.html

I helga har jeg bygget ei hytte

Idag har jeg jobba på narvesen.

Det har jeg forsåvidt gjort hele helga.
Ei ordentlig jobbe-helg.
Jeg har holdt Norge i gang med pølse, frimerker og kaffe til ti kroner.
Nå er jeg sliten.

Erlend Loe sier vi ikke har bygget noe annet enn en vegg, men jeg føler jeg hvertfall har bygget et hus. I det minste et lite et. Kanskje på grensen til ei hytte.

Men jeg er stolt av det.

Jeg har innreda hytta fint. Med en kommode til å ha ting i, også har jeg hengt opp ei stor lysekrone. Og på veggen henger en kopi av MonaLisa, som forskerne kanskje har funnet ut enda mer om enn det de trodde var mulig, men når sant skal sies har de ikke forsket på henne på femti år. På den tiden kan det skje litt av hvert.

Det kan foreksempel bli bygget et nytt land av bare hytter.
Nå slukker jeg lyset i min, Mona Lisa blir så mørk at det ikke lenger syns om hun er i 2D eller 3D og frimerker og kaffe er ikke lenger til salgs.

Føljetong #2; hvor ble den av?

Enda en dag overstått.
Enda en dag man snart kan se tilbake på.
Appropos se tilbake på;
hvor ble det av minidisken?
jeg bare spør.
En revolusjon i form av den sorte lille, kortere en tre dagers krigen. En musikkrevolusjon, spådd til å forandre hele store vide verden. Folk som kom seg opp av sofaen å løp til Obs stormarked for å kjøpe det nye obligatoriske medhenget til den lille sorte; stereoanlegg med minidiskspiller.
Og jeg bare minnes.
Ja jeg bare spør.
Hvor ble den av?
Hvor ble det av minidisken?

alle veier fører til kina

Det positive er at det fører til at vi står opp en time før.
To timer på en litt hardere dag.
Det negative er imidlertidig umulig å stille opp i mot det positive;
når man først har stått opp går det ikke ann å gjøre noe som helst.
Man blir sittende å høre på brakingen.
Før borren kommer.
Den store fæle borren.
Også er det gravemaskina da. Og lastebilene, og bulldoserne.
For ikke å snakke om pausene.
Mannfolk som ler og bråker, verre en både hakker og hammere, og den store fæle borren.
Pausene er desidert det verste.
Klp legger nye rør.
Igjen.
Og det hele foregår rett utenfor vårt soverom.
thank you all for that.

get the flow

Klokka 10:17; jeg er ute å går langs tyrillveien, og ringer Jenny av og til bare for å kjefte over manglende kompetanse til å finne fram

Klokka 10:15; Yogaen starter.

Klokka 10:20; Jeg småløper inn inngangen for å prøve å komme inn i den smale gangen før et innebandy-lag.

klokka 10:22; Endelig på vei inn i garderoben. Treningskortet mitt var ikke aktivert ennå, så jeg måtte vente først på at innebandylaget skulle forbi resepsjonen, og deretter på at de skulle sjekke om jeg fantes på databasen. Det gjorde jeg.

Ti minutter for sent er jeg endelig inne i yoga timen. Bortsett fra at dette er ikke yoga; dette er flow. Forskjellen?
Den største jeg fant var at istedenfor den meditative musikken du har i bakgrunnen mens du trener yoga var at her var det pusten som gjaldt. Det var dønn stille, bortsett fra den tunge pusten til flowutøverne. Også gikk det hakket fortere. Det skule tross alt følge pustingen.

Men det var greit.
Jeg fikk flowen.

11:15; er vi ferdige. Jeg blir kjørt hjem av Knut og Egle, og tenker meg innom rimi. Bare en liten tur, for å kjøpe et brød kanskje. Og noe pålegg.
Det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg glemmer at dette tidspunktet. Skiftet mellom morgen og dag; formiddagen. Er det marked for villdyrene.
Det er riktig.
Rimi er okkupert av pensjonistene ++.

12;00: Hjemme igjen.
Etter å ha kavet meg plass forbi handlekurver, rullatorer, og folk som slenger seg på rullebåndet, for å prøve å stoppe det i skrekken for at noen av mine varer skulle berøre deres.

12:02: Kaffekopp og blogg. En sladre-blogg. Jeg sto nok opp med feil flow i dag.

regndag i oslo

I dag da jeg var nede i Oslo begynte det plutselig å regne. Det helte ned fra skyene, omtrent som en dusj. Heldigvis hadde jeg tatt på meg både regnhatt og gummistøvler, ettersom jeg så at skyene var grå, før jeg beveget meg ut. Alikevel måtte jeg søke tilflukt oppå trappa utenfor jus avdelingen til universitetet. Det var mens jeg sto der at en gammel sjørøver kom roende forbi meg i båt. Skip ohoi og en flaske med rom ropte han. Og ga meg en slurk når jeg satt i båten hans.

Så seilte vi rundt i hele Oslo, og så på regnværet mens vi sang kaptein sortebill.