Ali eller Zoega? Mer om valg i en travel hverdag.

-Fra og med ett punkt er det ingen vei tilbake. Dette punktet må nås. Frans Kafka.

1.
Hun hadde til syvende og sist kommet seg opp av senga, seiret over den trykkende kulden; motstanden som skjøv henne tilbake i sengen, og satt på kaffe. Idag ble det en blanding mellom den gode gamle Ali, og den mer frekke; Zoega. Tyve år kom med mye ansvar, og en av dem var å drikke opp/ spise oppå rester før hun åpnet noe nytt.
Riktignok skal det nevnes at hun fremdeles var en av dem.
En av dem, som aldri gjorde det.

2.
Hvordan skjedde det?
Jo, omtrent slik:
Hånden skjelvende mot kjøkkenskapet. Hvitt treverk. Griper tak om den runde knotten. Hvit den også. Hvit som et laken, hun skjelvende som et bjørkeblad. Det er bare litt Ali igjen. Ikke nok til fire kopper engang. Hun trenger minst fem. Eskil, fremdeles i senga; (Den gode varme senga- nei prøve å være sterk. Ikke løpe tilbake) trenger også kanskje 5. Det blir ti det. Ti kopper er det ikke nok til her.

3.
Beslutningen.
Zoegaen som har liggi innerst inni skapet, bak diverse ildfaste former, bakepapir og annet man ellers kunne ha bruk for i et kjøkken, har plutselig fått bein å gå på. Virker det som. Eller det desperate hun'et, har fått øynene til å vandre. For det er som et lys som bærer Zoegaen mot henne på gullstol. "Her, prøv å bland med denne!" Er det noen som synger. Hun bryr seg ikke om hvem. Hun får et villt glimt i øynene. Hun kommer til å gjennomføre dette. Hun griper ta i Zoegaen, og lukker skapdøren fort. Fort. FORT! Ingen må se hva hun er i ferd med å gjøre.

4.
I dag. Hvor kaffe ikke bare er kaffe.
Hvor latte ikke bare er latte.
Hvor mocca finnes i alle nyanser.
På en hverdag som denne er det hun blander femti- femti av Zoega og Ali.

5.
Resultatet. Eller hvordan smaker det?
En liten nipp på kanten av koppen.
Ikke nok smak som følger med. Sansene ikke våkne enda.
Åpner munnen, suger i seg en god slurk.
Lar det ikke gå den sedvanlige rundturen mellom jeksler, gom, tunga, visdomstenner.
Nei. I dag går det direkte ned.
Den vanlige varmen brer seg i magen.
Og det smaker godt. Det smaker helt greit. Det smaker fantastisk. Hun har gjort det. Hun har tatt ansvar som tyve åring. Hun tar like så godt hele koppen i en slurk.

6.
Resultatet. Eller hvordan ender det?
Hun kjenner med ett at beina begynner å vokse. Neglene tar etter de gule veggene.
Håret etter skapene. En kløe starter på ryggen hennes.
Vinger skytes ut. Hun har fått vinger.
Hun har blitt en fugl.
En fugleart hvertfall. Hun har jo ikke nebb.
Men vinduet står åpent, og hun setter seg i vinduskarmen. Hun slenger seg utenfor. Håper vingene kan bære en kvinne som henne. Eller en fugl som henne. En kvinnefugl. Og det gjør de. Vingene bærer drøyt seksti kilo med kvinne og fugl. Og hun folder seg ut i all sin prakt.
Og flyr mot sør.