sumarkveld (summernight)

Sommerkveldene mine er rammet av søvnløshet. Søvnløshet er kanskje å ta litt hardt i, men det høres mer dramatisk ut. Det er bra at det er dramatisk. Søvnløshet er nemlig først og fremst et psykologisk fenomen. Et fenomen der man har lett for å føle synd på seg selv. Det er en ond sirkel: Du får ikke sove fordi du tenker at du ikke får sove når du legger deg og da får du jo ikke sove når du legger deg. Jeg er ikke lenger en spurv. Jeg er en natteravn. Uten å være oppe. Jeg ligger bare i senga og håper jeg snart får sove.

Det er med andre ord uro på kjøkkenet.

Jeg velger å bruke meg av ordet "lide". Det er det mest dramatiske. Jeg lider nemlig av insovningsvansker, og jeg har lest at det er godt å få det ut. Jeg får det ut. Videre har jeg lest dette:
1. Det er de som har lett for å bekymre seg som lider av dette.
2. Eller de som har høyt stoffskifte (som det står i parantes; rastløse, hyperaktive, høy puls)
3. Man kan lese noe kjedelig på senga for å få sove.
4. Det finnes en del øvelser man kan ta som tar opptil 8 uker.

Det er anbefalt å skrive ned en liste over alt du bekymrer deg over på kvelden, sånn at du får ro når du legger deg. Jeg har i nitten år trodd jeg var bekymringsløs (så å si), og har derfor enda ikke skrevet en sånn liste. Det kom med et brak. Som en morgen å våkne opp, også står det masse gule trucker og lastebiler utenfor huset ditt, fordi kommunen har planlagt å leegge en motorvei gjennom huset ditt. (men i siste liten får du vite av et romvesen at jorda skal gå under alikevel) For en allusjon. Gjett til hva.

Uansett, bekymringsløse sommernatter eller ikke. Igår var ina, maren og jeg oppe hos ina. Ina, Maren og jeg er venninner. Derfor tok vi ett venninnebilde. Det er nemlig sånn venninner gjør. Det var morsomt. Også spiste vi is og jordbær. Her er ett av de uheldige bildene vi tok:



fra venstre: Petra, Ina og Maren.