petras kjøkken

Det er ikke det at påsken har begynt enda. Det er ikke det at skolen direkte har slutta, eller alle i leiligheta dro sin vei, og lot meg sitte igjen alene sånn at jeg ikke hadde noe annet valg enn å vende nesa mot nord. Det er bare det, og tro ikke at dette ikke er det minste sårt for meg å innrømme. Ei jente på nitten, i sin beste revolusjonerende, oppbrytende alder, det er sånn det er. Og det var også sånn, at mens jeg satt der. Dønn lei av alt som begynte på K og slutta på unst (les; Kunst), fant det best å sette seg på toget. Og nettopp. Her er kjernen, selveste navlen, eller om du vil, stedet Gud glemte; jeg satte meg på toget og dro til Brumunddal.

Jeg antar at det kommer en tid der en hver viking savner sitt slagsskip uansett hvor godt han har det i sitt nye erobrede land. Jeg antar at enhver student savner sitt barndomshjem. Jeg antar således at enhver Brumunddøl savner si pipe. Ikke rulletobakken, selv om dette like gjerne kunne ha vært tilfellet, for i det store og det hele, eller om du vil kokt ned til det minste vil den største forklarende forskjellen på Brumunddal og Oslo nettopp være røyken. I Oslo er det Marlboro Light 10 som gjelder, mens i Brumunddal tar dem seg gjerne en rulletobakk type Petterøs 3.

I Brumunddal har dem skjegg, skjorte i large og møkkete jeans. I Oslo er dem glattbarberte, har tørkle og butikkmøkkete faka jeans. Er det noe rart jeg ble glad over å se et tre? Et ekte grantre? Oj så stort det er tenkte jeg mens toget kjørte forbi Jessnes. Og oj, så blank Mjøsa er, tenkte jeg. Og kanskje tråkka jeg litt ekstra i gjørma opp bakken mot huset, ems jeg bar trillekofferten i høyre hånd.

For ern fra Brumunddal, eller jeg ville tro hvilket som helst annet lite stygt tettsted i Norge, går det ikke ann å bli kvitt det. Man må tilbake, for å få påfyll av rånerne rundt Shell, langmoenpipa, følelsen av å være forlatt, og ikke minst at det for en gangs skyld er helt stille. At det eneste du kan gjøre er å sette deg ned i sofaen å lese ei bok.

Og nå må jeg løpe for å rekke bussen til Hamar.