Dagens rett; Steinbit

Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen, spist og nå sitter jeg å venter på å dra på jobb. Haler ut ventingen, prøver å få gjort mest mulig mens jeg venter (dere kjenner følelsen?). Det er to ting som slår meg. To punkter jeg skal skrive mer utfyllende om i dagens blokk. Det første punktet er:

1. Steinbit; Det kan med dette tilsynelatende virke som jeg kan ha løyet i gårsdagens blogg, da jeg skrev at dagene jeg som student spiste fisk var som helligdager å regne. Per i dag, vil det på dere leser virke som jeg i motsetning til hva jeg insisterer på, spiser særdeles mye fisk. Faktisk i hundre prosent av bloggene jeg har skrevet, har jeg spist fisk. Jeg vil med dette presisere at steinbiten var kjøpt på tilbud, og gikk ut i dag. Derfor måtte den bort. Jeg velger i denne bloggen å holde meg til sannheten, istede for som jeg like gjerne kunne gjort , skrive at jeg spiste tomatsuppe. (Selv om jeg ikke gjorde det)

2. Venting.
Jeg har et inntrykk av at folk idag idag venter mye. Veldig mye. Personlig talt, er jo som tidligere skrevet, denne bloggen nettopp et resultat av venting. Tomrommet mellom en aktivitet til den neste. Men kanskje det mest nødvendige tomrommet, som finnes. Og om nettopp dette leser jeg i fenomenet "simple living". at man skal slutte å vente. Man skal heller glede seg over å være til akkurat her. Og akkurat nå. Jeg prøver å glede meg over det. Men følelsen over snart å måtte dra på jobb er sterkere. Det kommer jo ann på hva man skal, mere enn hva fenomenet er.

Jeg var akkurat å hentet meg te. Ina (jeg bor med tre personer; Håvard, Ina og Jenny. Jeg , Ina og Jenny er barndomsvenner) har akkurat kommet hjem fra et langt weekend opphold i Brumunddal, vårt barndomsparadis. Og nå sitter hun å prater høyt i telefonen.Min riktignok, for hennes pin kode ligger igjen i paradiset. Og da har man selvsagt et lite problem hvis man har kommet seg så langt som til Tigerstaden.